Teater på samfunnsoppdrag

Den største arbeidsinnvandringa til Aurskog-Høland kommune i etterkrigstida var jentene som jobba på Doblougfabrikken på Løken. Flesteparten av dem kom nordfra, mange av dem var veldig unge – og de flytta fra hele nettverket sitt for å starte et annet liv på Løken. Manufakturfabrikken, som på sitt meste hadde rundt 100 ansatte, var eid og drevet av de langt mer kjente Doblougbrødene. Men de som jobba på der var unge jenter. Hvor kom de fra? Hvorfor dro de fra familien og venner? Hvorfor valgte mange å bli på Løken? Hvordan var var det å jobbe på fabrikken? I ei tid der det kunne ta tre døgn å komme seg til Østlandet, sier det seg sjøl at de forlot et liv for å starte et nytt et. Men hvordan var dette nye livet? Og hva skjedde med dem?

I flere omganger har Juliane Husvik Sukkestad hatt minnekafeer der Doblougjentene har fått muligheten til å dele av sine liv. Gjennom det arbeidet har vi fått et innblikk i hvordan livet på og utenfor fabrikken var, hvordan de bodde og levde og hva som skjedde med dem etter at fabrikken blei lagt ned. For noen måneder siden sendte vi en søknad til Norsk kulturråd for støtte til å sette opp ei reminisenseforestilling med utgangspunkt i historiene deres, i håp om å kunne få realisert prosjektet.

Vi fikk for kort tid siden fikk vi vite at Norsk Kulturråd ønsker å støtte prosjektet med 900000 kr, som en del av det norske kulturvernet. Norsk Kulturråd er et nasjonalt organ som gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Organet er også rådgivere for kulturdepartementet vedrørende kulturspørsmål. Dette betyr at prosjektet anerkjennes på nasjonalt nivå som verdifull historiebevaring og et viktig kulturprosjekt. Like viktig er anerkjennelsen av jentenes personlige historier, som nå får en offentlig verdi.

Bygdetruppen Teater er veldig stolt av at jentenes historier endelig skal få plass og oppmerksomhet av omverdenen. Vi er stolte av Doblougjentene, som har vært på minnekafeer og delt av seg sjøl over en kopp kaffe – uten dem hadde det ikke blitt noe prosjekt. De er våre lokale tidsvitner som nå deler sine erfaringer, historier og tanker fra en æra som ikke lenger eksisterer. Det er med respekt og glede at vi nå skal få lov til å forvalte det de har delt, og kommer til å dele, til å bli ei forestilling som setter både dem, og vår egen lokalhistorie, på kartet. Dette er teater på samfunnsoppdrag!